Sira og islamsk historie
Traktaten i Hudaybiyyah (6 e.H.)
Traktaten i Hudaybiyyah i 6 e.H.: reisen for umrah, løftet under treet, vilkårene, Surah Al-Fath og veien til Mekka.
I det 6. året etter hijra (628 e.Kr.) dro Profeten ﷺ fra Madinah for å utføre umrah sammen med omkring 1 400 følgesvenner. De regnet med å komme inn i Makkah i fred. I stedet gikk de med på en traktat som mange av dem syntes var vanskelig å godta. Senere kalte Koranen utfallet en klar seier (48:1). Denne artikkelen forklarer hva som skjedde, og hvorfor det hadde betydning.
إِنَّا فَتَحْنَا لَكَ فَتْحًۭا مُّبِينًۭا ١
Vi har visselig gitt deg en åpenbar seier,
Sura Al-Fath (48:1)
Reisen til Hudaybiyyah
Profeten ﷺ hadde sett en drøm. I den gikk han og følgesvennene hans inn i den hellige moskeen med barberte hoder. Han fortalte det til følgesvennene, og de tok det som et tegn. Senere bekreftet Koranen synet og sa at inngangen ville skje i trygghet (48:27).
لَّقَدْ صَدَقَ ٱللَّهُ رَسُولَهُ ٱلرُّءْيَا بِٱلْحَقِّ ۖ لَتَدْخُلُنَّ ٱلْمَسْجِدَ ٱلْحَرَامَ إِن شَآءَ ٱللَّهُ ءَامِنِينَ مُحَلِّقِينَ رُءُوسَكُمْ وَمُقَصِّرِينَ لَا تَخَافُونَ ۖ فَعَلِمَ مَا لَمْ تَعْلَمُوا۟ فَجَعَلَ مِن دُونِ ذَٰلِكَ فَتْحًۭا قَرِيبًا ٢٧
Gud har latt visjonen gå i oppfyllelse for Sitt sendebud: «Dere vil gå inn i den hellige moské, om Gud vil, i trygghet, med rakede hoder og stusset skjegg og uten frykt.» For Han visste hva dere ikke visste, og utenom dette stilte Han dere seier i utsikt.
Sura Al-Fath (48:27)
Gruppen bar ihram, den rituelle pilgrimsdrakten. De hadde med seg sytti kameler til offer. De bar sverdene sine i slirene, slik reisende gjorde, og de hadde ingen planer om krig. Profeten ﷺ ønsket å vise at muslimene kom i fred.
Quraysh fikk høre om gruppen og forberedte seg på å stoppe dem. De ønsket ikke at muslimene skulle utføre umrah i Makkah, fordi et fredelig besøk ville styrke muslimenes stilling. Muslimene stoppet ved Hudaybiyyah, et sted nær grensen til Makkahs hellige område.
Løftet under treet
Forhandlingene begynte. Quraysh sendte flere utsendinger. Profeten ﷺ fortalte dem at han var kommet for umrah, ikke for krig. Han sendte Uthman ibn Affan til Makkah for å tale muslimenes sak. Så spredte det seg et rykte om at Uthman var blitt drept. Meldingen var falsk. Uansett årsak kalte Profeten ﷺ følgesvennene sammen til å avlegge et løfte. De lovet å stå fast, og mange av dem lovet at de ikke ville flykte, selv om det betydde døden. Lærde kaller dette løftet om god tilfredshet, Bay'at al-Ridwan.
Allah beskrev dette løftet i Koranen. Han sa at Han var tilfreds med de troende som avla det under treet (48:18).
۞ لَّقَدْ رَضِىَ ٱللَّهُ عَنِ ٱلْمُؤْمِنِينَ إِذْ يُبَايِعُونَكَ تَحْتَ ٱلشَّجَرَةِ فَعَلِمَ مَا فِى قُلُوبِهِمْ فَأَنزَلَ ٱلسَّكِينَةَ عَلَيْهِمْ وَأَثَـٰبَهُمْ فَتْحًۭا قَرِيبًۭا ١٨
Gud fant velbehag i de troende da de gav deg troskapsed under treet, og Han visste hva som var i deres hjerter. Og Han sendte guddommelig nærvær over dem, og gav dem seier i utsikt,
Sura Al-Fath (48:18)
Traktaten og dens vilkår
Suhayl ibn Amr kom for å forhandle på vegne av Quraysh. Drøftelsene var lange og anspente. Flere punkter i den skriftlige teksten gjorde følgesvennene opprørte. Hovedvilkårene var disse:
- Muslimene skulle reise tilbake til Madinah det året uten å utføre umrah. De kunne komme tilbake året etter og bli i tre dager.
- Begge parter skulle innstille kampene i ti år.
- Enhver fra Makkah som dro til Madinah uten tillatelse fra sin verge, skulle sendes tilbake.
- Enhver fra Madinah som dro til Makkah, skulle ikke sendes tilbake.
- Andre stammer kunne slutte seg til hvilken som helst av partene.
Suhayl innvendte også mot ordlyden øverst i dokumentet. Han godtok ikke formuleringen muslimene brukte i begynnelsen av det, og han godtok ikke at tittelen Allahs sendebud ble skrevet etter Profetens navn. Profeten ﷺ gikk med på disse endringene, og teksten kalte ham Muhammad, sønn av Abdullah (Sahih al-Bukhari).
Abu Jandal
Mens vilkårene ble skrevet ned, kom Abu Jandal ibn Suhayl inn i leiren. Han hadde vært holdt fanget i Makkah for sin tros skyld, og han ankom i lenker. Han bønnfalt muslimene om å beskytte ham. Hans far, Suhayl, krevde at han ble sendt tilbake i henhold til avtalen. Profeten ﷺ gikk med på det, fordi vilkårene allerede var fastsatt. Han ba Abu Jandal om å holde ut, og han fortalte ham at Allah snart ville sørge for en utvei for ham og for andre (tidlige beretninger i Ibn Ishaqs biografi).
Det som skjedde, var smertefullt for følgesvennene. Mange følte seg ydmyket. Noen spurte hvorfor de i det hele tatt skulle godta slike vilkår.
Umars spørsmål
Umar ibn al-Khattab gikk til Profeten ﷺ og spurte om de ikke var på sannhetens vei. Profeten ﷺ svarte ja. Umar spurte da hvorfor de skulle finne seg i en slik ydmykelse. Profeten ﷺ svarte at han var Allahs tjener og sendebud, at han ikke ville være ulydig mot sin Herre, og at Allah ikke ville svikte ham. Umar stilte deretter Abu Bakr de samme spørsmålene, og Abu Bakr ga et lignende svar (Sahih al-Bukhari).
Umar angret senere på hvordan han hadde talt den dagen. Han sa at han gjorde mange gode gjerninger etterpå, i håp om at de skulle bøte på det (Sahih al-Bukhari).
Sura Al-Fath
På veien tilbake ble Koranen åpenbart. Sura Al-Fath, Seieren, begynner med å beskrive en klar seier (48:1). Profeten ﷺ sa at denne suraen betydde mer for ham enn alt det solen skinner på (Sahih al-Bukhari).
Suraen minner også de troende om at Allah beskyttet dem. Han holdt tilbake hendene til begge parter i dalen ved Makkah, etter at de troende hadde fått overtaket (48:24).
وَهُوَ ٱلَّذِى كَفَّ أَيْدِيَهُمْ عَنكُمْ وَأَيْدِيَكُمْ عَنْهُم بِبَطْنِ مَكَّةَ مِنۢ بَعْدِ أَنْ أَظْفَرَكُمْ عَلَيْهِمْ ۚ وَكَانَ ٱللَّهُ بِمَا تَعْمَلُونَ بَصِيرًا ٢٤
Han er det, som holdt deres hender tilbake fra dere, og deres hender fra dem, i Mekkadalen etter at Han lot dere vinne moralsk seier over dem. Gud ser det dere gjør.
Sura Al-Fath (48:24)
Hvorfor det ble et vendepunkt
Mange av følgesvennene så på avtalen som et tap den gangen. I løpet av kort tid endret flere ting seg.
Våpenhvilen ga muslimene trygghet til å reise, undervise og snakke med andre. Tidlige historikere forteller at antallet nye muslimer økte kraftig i de to årene etter avtalen. Kildene oppgir ikke eksakte tall, så vær forsiktig med alle tall.
Våpenhvilen varte ikke. Banu Bakr, som var alliert med Quraysh, angrep Khuza'ah, som var alliert med muslimene. Quraysh støttet angrepet, og det brøt avtalen. I 7 AH, året etter avtalen, utførte muslimene den umraen de hadde gått glipp av, kjent som Umrah al-Qada, slik avtalen tillot. I 8 AH (630 e.Kr.) rykket Profeten ﷺ frem mot Makkah med omtrent 10 000 følgesvenner. Byen overga seg med lite kamp.
Lærdommer fra avtalen
- Et godt resultat ser kanskje ikke bra ut med en gang. Mange avfølgesvennene kunne ikke se nytten før senere.
- Quranen oppfordrer til fred når den andre siden heller mot det (8:61). Å slutte fred er ikke et tegn på svakhet.
- Ledere må kanskje godta vilkår de ikke liker, når den større nytten er tydelig og ordet deres holdes.
- Sterke følelser krever tålmodighet. Abu Jandals smerte og Umars tvil var begge reelle, og begge ble besvart med tålmodighet og tillit.
۞ وَإِن جَنَحُوا۟ لِلسَّلْمِ فَٱجْنَحْ لَهَا وَتَوَكَّلْ عَلَى ٱللَّهِ ۚ إِنَّهُۥ هُوَ ٱلسَّمِيعُ ٱلْعَلِيمُ ٦١
Men ønsker de fred, så skal du gjøre det samme. Forlat deg på Gud! Han er den Hørende, den Allvitende.
Sura Al-Anfaal (8:61)