Forstå Koranen
Makki- og Madani-suraer: hva forskjellen betyr
Hva Makki- og Madani-suraer er, de vanlige kjennetegnene ved hver av dem, hvordan forskjellen hjelper deg når du leser Koranen, og eksempler fra begge.
Suraene i Koranen blir ofte gruppert som mekkanske eller medinske. Betegnelsene forteller omtrent når en sura ble åpenbart, og det hjelper deg å lese den. Denne artikkelen forklarer hva de to begrepene betyr, hva hver gruppe vanligvis handler om, og hvorfor forskjellen har betydning for forståelsen av teksten.
De to begrepene
Mekkanske suraer ble åpenbart før Profeten ﷺ utvandret til Medina i 622 e.Kr. Medinske suraer ble åpenbart etter utvandringen, som kalles hijraen.
Det vanligste synet bruker tid, ikke sted. Et tekststykke som ble åpenbart etter utvandringen, regnes som medinsk, selv om det kom ned i Mekka, for eksempel under et besøk eller ved erobringen av Mekka. Et tekststykke som ble åpenbart før utvandringen, regnes som mekkansk, selv om det kom ned utenfor Mekka, for eksempel under en reise.
Noen lærde definerer i stedet begrepene ut fra sted. Mekkanske suraer er de som ble åpenbart i Mekka, og medinske suraer er de som ble åpenbart i Medina. Begge synene er enige om hovedbildet: den mekkanske perioden kom først, og den medinske perioden fulgte etter.
Betegnelsene er ikke nevnt i Koranen. Lærde utledet dem fra overleveringer som følgesvennene førte videre. Dette gjør betegnelsene til et studieverktøy, ikke en del av den åpenbarte teksten.
Typiske trekk
Disse trekkene er tendenser, ikke regler. Mange suraer blander dem, og noen suraer er omstridte.
Mekkanske suraer handler vanligvis om:
- Troen på Allahs enhet og avvisning av avguder.
- Det hinsidige, paradiset og ilden.
- Fortellinger om tidligere profeter, som Musa, Nuh og Ibrahim, fortalt for å styrke profeten ﷺ og hans lille samfunn.
- Korte vers med sterk rytme, og mange eder.
- Henvendelsen "O mennesker" (ya ayyuha an-nas), som taler til alle mennesker.
Madani-suraher fokuserer vanligvis på:
- Lover om tilbedelse, familie, arv, handel og rettferdighet.
- Regler for samfunnet, også krig og fred.
- Omgang med hyklerne (munafiqun) og med folkene med skriften.
- Lengre vers og lengre suraher.
- Henvendelsen "O dere som tror" (ya ayyuha alladhina amanu), som taler til det troende samfunnet.
Temaer går igjen i begge perioder
Betegnelsene beskriver tyngdepunktet i en sura, ikke det eneste innholdet. Madani-suraer handler fortsatt om tro, og makki-suraer handler fortsatt om tilbedelse og livsførsel.
Ayat al-Kursi er et godt eksempel. Den står i sura Al-Baqarah, som er madani, men innholdet er ren tawhid: Allahs enhet, Hans liv og Hans kunnskap. En leser som forventer at tro bare skal forekomme i makki-suraer, vil gå glipp av dette. En leser som kjenner perioden, kan se hvorfor en madani-sura åpner med regler og likevel vender tilbake til kjernen i troen.
Når du leser en sura for første gang, bør du se etter tre ting. Undersøk hvem som blir tiltalt, om suraen handler om lov, og hvor lange versene er. Disse tegnene er ikke bevis, men de peker ofte mot perioden. Kommentaren kan deretter bekrefte det.
Hvorfor forskjellen hjelper
Et vers gir mer mening når du kjenner situasjonen det svarte på. I Makkah var de tidlige muslimene en liten gruppe under press. Makki-vers kaller mennesker til tro og minner dem om at Allah ser og vet alt.
I Madinah hadde muslimene et samfunn, en styresmakt og daglige problemer å løse. Madani-vers gir regler for disse problemene. Endringen i tema følger endringen i omstendighetene.
Ta forbudet mot vin som eksempel. Koranen innførte ikke forbudet i ett steg. Sura Al-Baqarah sier først at skaden ved rusmidler er større enn nytten (2:219). Sura An-Nisa sier deretter til de troende at de ikke skal be mens de er beruset (4:43). Sura Al-Ma'idah gir det endelige forbudet (5:90). Alle tre suraene er madani. Å se dem i rekkefølge gjør den gradvise tilnærmingen lett å følge.
Lærde bruker også inndelingen i makki og madani når de drøfter opphevelse (naskh). Når to vers ser ut til å stride mot hverandre, kan det hjelpe å vite hvilket som kom først. Lærde er uenige om hvor mye opphevelse Koranen inneholder, så dette er et tema man bør studere med en kvalifisert lærer.
Eksempler
Makki-suraene omfatter Al-Ikhlas, Al-Kahf, Ya-Sin og Al-Mulk. De fleste av de korte suraene på slutten av Koranen er makki.
Den første åpenbaringen er et tydelig makki-eksempel. Den kom i Hira-hulen, og profeten ﷺ mottok den før han utvandret. De innledende versene er disse:
ٱقْرَأْ بِٱسْمِ رَبِّكَ ٱلَّذِى خَلَقَ ١ خَلَقَ ٱلْإِنسَـٰنَ مِنْ عَلَقٍ ٢ ٱقْرَأْ وَرَبُّكَ ٱلْأَكْرَمُ ٣ ٱلَّذِى عَلَّمَ بِٱلْقَلَمِ ٤ عَلَّمَ ٱلْإِنسَـٰنَ مَا لَمْ يَعْلَمْ ٥
(1) Forkynn i din Herres navn! Han som skaper, (2) skaper mennesket av en liten seig klump. (3) Forkynn! Se, Herren er den store velgjører, (4) som ved pennen har undervist, (5) undervist mennesket om ting det ikke kjente.
Sura Al-Alaq (96:1-5)
Madani-suraene omfatter Al-Baqarah, Aal-'Imran, An-Nisa, Al-Ma'idah og An-Nur. Her er et velkjent madani-vers, om måneden Ramadan:
شَهْرُ رَمَضَانَ ٱلَّذِىٓ أُنزِلَ فِيهِ ٱلْقُرْءَانُ هُدًۭى لِّلنَّاسِ وَبَيِّنَـٰتٍۢ مِّنَ ٱلْهُدَىٰ وَٱلْفُرْقَانِ ۚ فَمَن شَهِدَ مِنكُمُ ٱلشَّهْرَ فَلْيَصُمْهُ ۖ وَمَن كَانَ مَرِيضًا أَوْ عَلَىٰ سَفَرٍۢ فَعِدَّةٌۭ مِّنْ أَيَّامٍ أُخَرَ ۗ يُرِيدُ ٱللَّهُ بِكُمُ ٱلْيُسْرَ وَلَا يُرِيدُ بِكُمُ ٱلْعُسْرَ وَلِتُكْمِلُوا۟ ٱلْعِدَّةَ وَلِتُكَبِّرُوا۟ ٱللَّهَ عَلَىٰ مَا هَدَىٰكُمْ وَلَعَلَّكُمْ تَشْكُرُونَ ١٨٥
I måneden ramadan, hvori Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene, som ledelsens klare ord, og som kriterium for vrangt og rett – de av dere som er til stede i den måneden, skal faste i den. Om noen er syke eller på reise, skal han faste et antall andre dager. Gud vil gjøre det lett for dere, ikke vanskelig, og slik at dere kan fullføre dagtallet, så dere må prise Gud fordi Han leder dere og vise takknemlighet.
Sura Al-Baqara (2:185)
Legg merke til forskjellen i tone mellom de to avsnittene. Det første er kort og inntrengende, og det handler om lesning og skapelse. Det andre er en praktisk instruks innenfor et samfunn som allerede faster og tilber sammen.
Omstridte suraer
Lærde er ikke enige om alle suraer. Al-Fatiha regnes som makki i de fleste lister, selv om noen lærde sier at den ble åpenbart to ganger, én gang i hver periode. Surah Ar-Ra'd og Surah Al-Insan er også omstridte.
Noen suraer inneholder vers fra begge perioder. Surah Al-Hajj er ett eksempel som lærde diskuterer. Når du møter et vers i en surah som ser ut til å høre til den andre perioden, er det nyttig å sjekke hva tafsir-lærde sier om det.
Å lese med rekkefølgen for øye
Rekkefølgen i mushafen er ikke rekkefølgen i åpenbaringen. Surah Al-Baqarah står først i mushafen, men den ble åpenbart i Madinah, etter mange makki-suraer. Mushafens rekkefølge ble fastsatt for resitasjon, ikke for kronologi.
Hvis du vil følge åpenbaringen slik den skjedde, kan du lese en kronologisk liste over suraene. En enkel måte å begynne på er å lese én makki-surah og én madani-surah side om side. Legg merke til hva hver av dem krever av leseren, og hvordan sammenhengen endrer hva versene sier.
Fortsett å lese
Forstå Koranen · 5 min lesing
Sura Al-Fatiha forklart, ayah for ayah
En enkel guide til alle sju ayah-er i Sura Al-Fatiha, dens navn, betydningen av hvert vers, og hvorfor muslimer resiterer den i hver bønn.
Forstå Koranen · 5 min lesing
Ayat al-Kursi: betydning og når den resiteres
Betydningen av Ayat al-Kursi (2:255) frase for frase, hvorfor den kalles det største verset, og tidspunktene muslimer resiterer den.
Forstå Koranen · 4 min lesing
Hvordan Koranen er delt inn: suraer, juz, hizb og ruku
Hvordan Koranen er delt inn i suraer, ayah-er, juz, hizb, manzil og ruku, hva hver inndeling betyr, og hvorfor inndelingene ble lagt til.
Forstå Koranen · 4 min lesing
Hvordan Koranen ble samlet: Abu Bakr og Uthman
Hvordan Koranen ble samlet under Abu Bakr med Zayd ibn Thabit, og hvordan Uthman lagde standardkopiene som ble sendt til de muslimske byene.